Nobels gate 23 ble opprinnelig tegnet av arkitektene Borthen & Brantzeg i 1928 for A/S Høyer-Ellefsen. Bygården, som var et såkalt «apertementshus», inneholdt ett-, to- og treroms leiligheter, der treromsleilighetene hadde hall, salong, bibliotek/soverom, og gikk under betegnelsen «suite». Etteromsleilighetene var kalt «ett-væresles», og kunne skilte med sovealkove, bad og tekjøkken.

Bygården ble oppført på den tidligere løkken «Lugnet» tilhørende skipsreder Engelschøien. Alle tomtene til og med Thomas Heftyes gate er utskilt fra samme tomt i Nobels gate.

I bygården kunne det kun bo en person per leilighet, og under ingen omstendigheter barn under 12 år. Utlendinger ble ved vedtektsendring i 1938 ikke godkjent som aksjonærer, en bestemmelse som raskt forsvant da krigen kom til Norge.

I 1942 ble gården rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten (som mange andre villaer og leiligheter i området), og alle beboerne måtte finne et midlertidig bosted. Det var i hovedsak tyske Lotter og sykepleiere som bebodde gården i denne perioden. Wehrmacht betalte en årlig leie for gården på kr 50 000,-. Dette var en generøs leieinntekt, og hvoretter boligaksjeselskapet utbetalte utbytte til aksjonærene under krigen. Krigsskadeerstatningen gården søkte om i ettertid grunnet stadige følgeskader fra attentat, ble avslått.

Fra starten i 1929 frem til begynnelsen av 70-tallet, kunne beboerne benytte seg av de fasiliteter gården hadde å tilby. Alle dagens fire måltider kunne inntas i salongen i 1.etasje. Om man ikke ønsket å spise nede, hadde leilighetene egen telefon til kjøkkenet, måltidet ble da sendt opp med matheisen til anretningene i hver etasje.

Gårdens vestibyle hadde loge, og bak luken satt portner. Han tok imot pakker og beskjeder fra og til beboerne. Gården hadde egen vaktmester og ved behov fyrbøter for å holde sentralfyringen i optimal drift. Personheis, uten fører, var tilgjengelig fra oppreisningen. Benken i heisen er fra den opprinnelige heisen fra 1929.

I dag har gården selvbetjent vaskeri i 1. etasje, men dette var tidligere kjøkkenets bryggehus. Fra starten av var det betjent vaskeri og garderobepresseri, og all vask og rengjøring kunne utføres av en av gårdens tre tjenestepiker. Dette gjaldt også skopuss, hvor tjenestepersonellet hadde et eget arbeidsrom i hver etasje for å uføre dette.

På 1970-tallet ble gårdens leilighet for tjenestepiker, bolig for vaktmester. Selv om gården fremdeles hadde kjøkken og matservering hadde tidene endret seg, behovet og tilgangen på tjenestepiker var ikke lenger tilstede. Tidlig 2000-tallet kjøpte gården næringslokalet på hjørnet av Eckersbergs gate av DKSF som i dag er en viktig inntektskilde for gården. I 2018 solgte gården vaktmesterleiligheten for å finansiere større vedlikeholdsarbeider. I 2019 feiret gården sitt 90- årsjubilieum, og er godt rustet for fremtiden.